Henning Fjørtoft (2014) viser til ulike definisjoner av literacy i boka "Norskdidaktikk". Han skriver at FN sin organisasjon for utdanning, vitenskap, kultur og kommunikasjon, Unesco, omtaler literacy som "et sett med kulturelle praksiser og en kompetanse som vi kan inneha" (s. 72). I dette ligger blant annet at vi underveis i livet kan utvikle våre evner til å lære å lese, skrive, lytte, tale og samtale, og slik etterhvert forbedre våre ferdigheter på ulike områder. Begrepet literacy har ingen eksakt norsk oversettelse, da det i følge Språkrådet er "så vidt og diffust at det er vanskelig å finne ett norsk ord som dekker nøyaktig det samme som det engelske" (https://www.sprakradet.no/svardatabase/?CurrentForm.SearchText=literacy/ ). Ord som skriftkyndighet og litterasitet er imidlertid ofte brukt. I gjeldende læreplan (LK06) er lesing, skriving, regning, muntlig og digital kommunikajon vedtatt å være grunnleggende ferdigheter som barn skal lære på tvers av alle fag i et 13-årig skoleløp. Literacy handler blant annet om dette, skriver Fjørtoft på side 71. Jeg lurer fortsatt LITT på om literacy kan være synonymt med ordet scrumpurary (les: betegnelse på mye rart). Det er imidlertid en aldri så liten forskjell; når man googler scrumpurary får man NULL treff, googler man literacy kommer det omtrent 174 000 000 resultater;)
Nylig så jeg en dokumentarfilm på nrk; "Bjarne vil ikke på film", av Weronika Nitsch og Alexander Vollevik Larsen. Bjarne ville heller ikke snakke, han ville ikke huske, og han ville ikke reise. Bjarne ville helst glemme, men i møter med polske Weronica snakker han litt, husker litt, og han blir med på tur. I London skal han sende postkort. Først skriver han nesten ingenting, og Weronica spør om han ikke skal skrive mer. Han svarer med å spørre hvorfor det, men han skriver litt til, ikke akkurat det Weronica foreslår, han kommer selv på noe han vil skrive. "Dette er literacy", tenkte jeg da jeg så denne scenen. En slik mellommenneskelig prosess er literacy. Bjarne er en godt voksen mann, literacy angår oss, omgir oss og er en del av oss hele livet.
I hvor stor grad er vi avhengige av eller kan vi dra nytte av andre mennesker for å kunne utvikle oss selv på områder innenfor literacy? Fjørtoft (2014) har beskrevet to retninger innenfor literacy; kognitive og sosiokulturelle. De førstnevnte, kognitive teorier, "søker å forstå hvordan mennesker utvikler og anvender psykologiske evner som persepsjon, hukommelse og forståelse for å forstå og bruke språk og andre symbolsystemer" ( s. 75). Når det gjelder sosiokulturelle teorier, så handler det nettopp om hvordan "språkutvikling foregår i samspillet mellom mennesker, og er knyttet til spørsmål om identitet og mening" (Fjørtoft, 2014, s. 78). Nedenfor har jeg linket til en nettside som handler om ulike læringsteorier, og som belyser blant annet betydningen av læring i samspill.
http://digitaldidaktikk.no/refleksjon/detalj/laeringsteorier
Når jeg snakker eller skriver, eller lytter til andre, settes det i gang prosesser som fører til nye tanker og endret tankegang. Ofte skaper innspill fra andre ny inspirasjon og bredere perspektiv. Det er i dagens samfunn mange tilgjengelige måter å tilegne seg kunnskap på, både alene og i samband med andre. For meg er utvilsomt digitale medier de mest utfordrende. Dette er en liten lurkikk i en ny verden, måtte åpenbaringer komme! Så kan vi jo alle til slutt ta en titt på bibliotekscenen i filmen "Seven" fra 1995, https://www.youtube.com/watch?v=FL9bylhDkcc, og fundere litt på følgende fråga:
ER DET MER LITERACY I HYLLENE PÅ BIBLIOTEKET ENN RUNDT POKERBORDET I FILMEN SEVEN?
 |
| "I never understand, all these books, a world of knowledge (...). And what do you do? Play poker all night." |
 |
| "Hey, we`ve got culture, yeah, we`ve got culture coming out of our ass." |
Kilder
Fjørtoft, Henning. (2014). Norskdidaktikk. Bergen: Fagbokforlaget.
http://digitaldidaktikk.no/refleksjon/detalj/laeringsteorier
https://www.sprakradet.no/svardatabase/?CurrentForm.SearchText=literacy
https://www.youtube.com/watch?v=FL9bylhDkcc
Bilder
Fra filmen Seven (1995): https://no.pinterest.com/pin/42362052719236814/
Dette var knas! Å lese et faglig reflektert innlegg, så snuble over en lenke til en film, som man bare må klikke på for så å skynde seg tilbake til blogginnlegget.
SvarSlettSupert innlegg om literacy! Jeg tror du har forstått mye mer enn du påstår! Spesielt linken til "Bjarne vil ikke på film" synes jeg var en både kreativ og nyttig. Det fikk i alle fall meg til å tenke på literacy på en litt annen måte siden du legger veldig stor vekt på prosessen og den vedvarende læringen. Jeg forsto ikke like godt linken til "Seven". Jeg har sett den for lenge siden, men husker ikke helt sammenhengen. Er det en karakter som spiller poker i et bibliotek?
SvarSlettHei!
SlettSå inspirerende å få en sånn tilbakemelding, tusen takk, nå ble jeg glad:) I bibliotekscenen i Seven vandrer etterforskeren William Somerset mellom hyllereoler fulle av litteratur, og lurer på hvorfor vaktene sitter og spiller poker natta lang når de har tilgang til dette skattekammeret av kultur og visdom. Det er lett å få inntrykk av at Somerset har en noe fordømmende holdning til gjengen som sitter rundt pokerbordet. Han får svar på tiltale i form av en vittig kommentar (les. bildetekst) som muligens henviser til et biologisk aspekt, men som også kan tolkes som at de har fått sine doser med "kultur". En av dem setter på Bach's Air, og sier "how's this for culture?".
Denne scenen fikk meg til å tenke; hvor finner vi egentlig literacy? De fleste vil nok forbinde et rikholdig bibliotek med begrepet literacy, og det er vel ingen som helst tvil om at det å lese bøker kan være en god kilde til å utvikle språklige evner og tilegne seg kunnskap. Men hva skjer med den kunnskapen og de evnene dersom de ikke utveksles, vil de da utvikles?
Jeg vil tro at vaktene på biblioteket både er kunnskapsrike, og ikke minst har hatt mange diskusjoner seg imellom. Ja, jeg vil ikke se bort fra at det tidvis har sydet av literacy rundt dette pokerbordet, hvis man kan omtale begrepet på en slik måte:) Stunder med avkobling er heller ikke å forakte, de er vel strengt tatt en essensiell del av en læringsprosess. Helt enkelt en del av både liv og literacy.
Disse tankene kan jo også settes i sammenheng med diskusjonen rundt deltakelse i offentlige debatter. Vil for eksempel den antagelig høyt utdannede etterforsker Somerset være en mer verdig deltaker enn de pokerspillende vaktene på biblioteket? Åslaug Klingen har koblet begrepet literacy til denne diskusjonen og gjort seg noen refleksjoner rundt dette her:
https://aaslaugklingen.blogspot.com/2019/02/literacy.html