søndag 24. februar 2019

DIGITALE MEDIA -vitale verktøy i dagens skole?



"Tekstskaping sitter så mye i fingrene", leste jeg i en kommentar til et blogginnlegg som blant annet handler om teknologi som gjør at man kan overføre tale til tekst. Det tror jeg mange kjenner seg igjen i, spesielt vi som har vokst opp med å skrive for hånd.

Marianne Hagelia refererer til at "berøringssansen er grunnleggende for oss mennesker", og at "hode og hånd tenker sammen" (Hagelia, 2017, s. 68). Hun sier videre at det i en skriveprosess fortsatt er vanlig å notere ulike forslag på fysiske tavler og ark. Jeg ble sittende å tenke på hvordan følelsen av å skrive med fingrene endret seg fra blyant til tastaturbruk for min egen del. På flere måter er tekstskapingsprosessen den samme ved bruk av tastatur som ved blyantskriving; vi skriver hver enkelt bokstav som tilsammen blir ord, senere til setninger, og etterhvert til avsnitt og fullkomne tekster. Underveis visker vi og skriver på nytt, andre ord i nye vendinger for å skape et bedre resultat. Noen ganger savner jeg den tida da blant annet brevskriving foregikk med blyant og papir, men har likevel vent meg til å taste. For noen kan imidlertid nettopp tilgangen til tastatur utgjøre forskjellen på...
... Å VILLE SKRIVE...ELLER LA DET VÆRE
I dag har jeg snakket med Erik, snart ni år. Han liker ikke å skrive for hånd, og vil mye heller skrive på en pc. "Det er gøy med tastatur. Når jeg skriver med blyant blir jeg sliten og må ta mange pauser. På pc-en bare skriver og skriver jeg, og noen ganger gjør jeg om slutten for å kunne skrive mer." Erik fortalte også at han synes det blir så mange ark å holde orden på hvis han skal skrive for hånd, dessuten risikerer han å miste dem. Når han skriver på pc-en blir det lagret der og kan vare lenge. Jeg spurte om han sletter mye underveis i skrivingen, og da svarte han at han retter ordene som det blir rød strek under. Han pleier å høyreklikke for å få fram alternative ord, og hvis ingen av dem passer, spør han læreren sin om hjelp. "Gjennom skriving samler vi det som ofte er flyktige fragmenter i tankene, til et bilde vi forstår og husker" (Hagelia, 2017, s. 115). Skriveprosessen kan altså føre til bedre husk, og nye tanker kommer også gjerne til og åpner for kreative løsninger på problemer, og det er dermed viktig å gjøre skriving mulig for alle elever på tidlig grunnskolenivå.

Klassen til Erik får leksene som ukeplan på It's learning, og læreren lager undervisningsfilmer som de får se i timene. Disse filmene har de tilgang til og kan se på nytt hjemme. "Det er fint at vi kan se det igjen hvis vi har glemt noe," sa Erik. De har et eget pc-rom som klassen bruker ca. tre dager i uka, og de har lært å sende mail til hverandre på en intern nettside og laste opp bilder i tekstdokumenter. Noen ganger spiller elevene pc-spill med norskoppgaver, og de bruker også nettsidene ordriket.no og skole.salaby.no i norsktimene. "Jeg liker å høre ordene, det gjør oppgavene spennende", fortalte Erik, mens han engasjert la ut om de ulike digitale aktivitetene skolen har gjort tilgjengelige, og jeg ble nysgjerrig på hans forhold til lesing hjemme og hvordan det foregikk. Da kom det fram at han foretrekker å lese i fysiske bøker framfor å lese bøker på pc. Nå er han er i full gang med å lese Donalds verdenshistorie, og når han støter på vanskelige ord leser han dem høyt for seg selv, for da blir de lettere å forstå, forklarte han meg. Marianne Hagelias påstander støtter Eriks valg når det gjelder lesing; hun skriver at "lesing ... i utgangspunktet [er] kognitivt krevende, og på en digital enhet er det enda mer krevende". Hun nevner blant annet at digital lesing kan skape brudd i leseflyten gjennom scrolling og klikking, og leseren kan bli distrahert av lenker, hypertekst og andre nettsider som åpnes uforvarende (Hagelia, 2017, s. 68).

"Og det var en ting til", sa Erik idet vi holdt på å avslutte samtalen, "læreren vår har hengt opp en plakat i klasserommet over der vi vasker hendene. Der står det om hva vi IKKE skal gjøre på internett, for eksempel skrive stygge ting til andre eller om andre, eller sende nakenbilder og sånt". "Oi, så bra", sa jeg, "da lærer dere jo at dere skal bruke vettet på nettet" fortsatte jeg, og lurte på om han forsto setningen min. "Ja, det er det det står øverst på plakaten; NETTVETT!", svarte Erik, og satte med det et fint punktum for en samtale som for meg avslørte at en tredjeklassing med Eriks utgangspunkt har all verdens gode forutsetninger for å møte en multimedial verden og kunne utnytte det beste den har å tilby.

Teacher and young schoolgirl using tablet in classroom
Kreativ læring i samarbeid mellom lærer og elev.
Jon Hoem skriver i Rogne og Waage (2018) om digital remiksing og elevers muligheter til å "raskt ... skape visuelle uttrykk innenfor en enhetlig stil og et relativt profesjonelt uttrykk", og videre at dette kan være med på å skape mestringsfølelse (s. 30). Det nevnes senere i samme kapittel av Hoem at digitale hjelpemidler kan være en form for snarveier til gode resultater på enkelte områder, og ikke nødvendigvis føre til økt kompetanse innenfor et gitt felt, men at det vesentlige er at man kan bli INSPIRERT OG MOTIVERT til videre utforsking av egne kvaliteter både når det gjelder analoge og digitale hjelpemidler (Rogne og Waage, 2018, s. 35). Erik beskrev hvordan han selv aktivt lette etter løsninger når den røde streken fra stavekontrollen dukket opp, istedenfor ukritisk å velge første og beste alternativ. Digitale hjelpemidler fører ikke nødvendigvis til passivitet og late løsninger. Kanskje er nettopp tilgangen til et digitalt verktøy som pc med på å bidra til at Erik utvikler sine kreative evner på mange områder i framtida.
Her sitter jeg og skriver på mitt tredje blogginnlegg noensinne, og må innrømme at jeg alltid har hatt et meget avslappet forhold til digitale sosiale medier. Jeg har nok i tillegg vært både kritisk og fordømmende til den omfattende bruken av smarttelefoner og nettbrett i samfunnet generelt, og tenkt lite på digitale ressurser som gode LÆRINGSVERKTØY i skolen, og lett adoptert motargumenter som at barn og ungdom allerede bruker nok tid foran skjerm og at innlæring foregår best ved bruk av papir og blyant. Hvordan står det så til med den digitale drift i norsk skole i 2019? For å finne ut litt mer om det, tok jeg kontakt med en lærer og en rektor som begge har jobbet ved samme grunnskole i mange år, og som har erfaring både fra ei tid med og uten digitale læringsverktøy.

Viktige stikkord for læringsgrunnlag kan være konsentrasjon, utholdenhet, engasjement og motivasjon. Jeg spurte hvordan de har opplevd at overgangen fra analoge til digitale læringsverktøy har påvirket elevene på disse områdene, og i all hovedsak har de erfart at det har ført til positive endringer for elevenes læring og utvikling. På deres skole benytter de I-pad som de har døpt om til læringsbrett "fordi det skal handle om læring og læringsutbyttet til eleven" (sitat fra intervju). De bruker nettsteder som Salaby og Gyldendals Salto, og appene Brook Creator, Kidspiration, Bokstavkongen, Imovie, Skoleskrift 3 og Poio. Det blir imidlertid lagt stor vekt på håndskrift i begynneropplæringa for å sikre at den fortsatt får plass i den ellers så digitale skolehverdagen. Jeg fikk gode og fyldige tilbakemeldinger på mine spørsmål via e-mail, og har valgt å sitere svarene tilhørende de ulike områdene ordrett nedenfor.

Konsentrasjon:
"Elevene får en bedre konsentrasjon ved at dette er spennende, mer varierende og bedre tilpasset undervisning for den enkelte elev."

Utholdenhet:
"Oppgavene blir mer differensiert og tilpasset den enkelte slik at de jobber bedre og holder ut lengre."

Engasjement:
"Større engasjement enn tidligere nettopp på grunn av dette med differensiering. Alle føler at de får til noe der de er i læringsutviklingen. Spesielt god erfaring med de svakeste elevene."

Motivasjon:
"De svakeste elevene er betydelig bedre motivert, mer interessert og føler nok mer mestring. Et godt eksempel er lesinga. Fra å kvie seg til å lese høyt i klassen leser eleven nå mye mer ved å levere leselekse på læringsbrettet. Foreldrene blir også mer involvert i lesinga når vi gjør det slik."

Jeg spurte også hvordan overgangen hadde vært for dem som lærere på ulike områder. De svarte at det hadde gått med mer tid til forberedelser på grunn av alt det nye innenfor tekniske og digitale løsninger, apper og metoder, og påpekte at det er viktig med god opplæring og støtte til den enkelte lærer underveis. Etter ca. ett år gikk det smidigere, og bruken av digitale medier åpnet blant annet for mer tverrfaglighet i undervisningen og bedre læringsutbytte for elevene. En av de største endringene når det gjelder undervisningen var imidlertid overgangen fra bøker til skjermbruk. På deres skole jobber de mer bevisst med kompetanse- og læringsmål uavhengig av læreboka, og opplever et bedre samspill med elevene nå enn tidligere som en følge av elevenes gode digitale ferdigheter. En annen grunn til et bedre samarbeid kan være at lærerne tar i bruk alle tilgjengelige læringsarenaer; gulv, ganger, grupperom, uteområder, alt etter hva som passer elevene best.
Les, Utdanning, Vel Lese, Bok, Dukke
https://www.youtube.com/watch?v=lJizQ8odjVk
Etter å ha snakket med en tredjeklassing og to lærere i grunnskolen om bruk av digitale media, har jeg fått mye større forståelse for at dette både er nyttige og nødvendige undervisningsverktøy i dagens skole. Fra min egen skolegang husker jeg at det ofte var krevende å sitte på en ofte dårlig tilpasset stol ved en pult hele skoletimen. Både lærerne jeg intervjuet og læreren i klippet ovenfor fra Luhr skole i Lørenskog kommune uttaler at bruken av nettbrett fører til mer variasjon i arbeidsstillinger og læringsarenaer for elevene. De sitter og ligger, på stoler og golv, og det er lett å tenke seg at dette er med på å skape en friere og mer lystbetont skolehverdag for elevene. Jeg får likevel noen tanker om at dette ikke nødvendigvis bare er positivt i et ERGONOMISK perspektiv, og vil gjerne høre hva andre mener om saken. Er det tendenser til økende grad av feilbelastet muskulatur hos elevene som følge av dette og tastatur- og skjermbruk generelt, eller klarer de fleste å skape så dynamiske læringsmiljøer at de unngår slike poblemer?

Det er vel ingen tvil om at digitale verktøy kan fremme læring. Allerede nå er det mengder av hjelpemidler og ressurser man kan ta i bruk for å gjøre skolearbeid både interessant og lekende lett, og flere vil komme. Elevene må imidlertid fortsatt gjøre den jobben som kreves for å tilegne seg og vedlikeholde kunnskap, og lærerne må ha evne og mot til å velge verktøy og unngå å favne for vidt. Det gleder meg å høre at håndskrifttrening fortsatt blir vektlagt i undervisningen. For mange kan det jo være nettopp det å skrive for hånd som blir en trabulant for personlig blomstring og kreativ vekst.


Digitale verktøy eller ei; repetisjon er vel uansett den gyldne vei? 




Kilder

Austlid, Heidi. (2017). Digitale læringsressurser i skolen. Heidi Austlid på Kopinorseminaret 2017.              Youtube. Hentet 24.02.19 fra: https://www.youtube.com/watch?v=wtYAr8r0z9I

Bærum kommune. (u.å.). Nettbrett Bærum kommune. Bærum kommune. Hentet 24.02.19         
          fra: http://nettbrett.xn--brumsskolen-98a.no/index.php?artID=47&navB=29  

Gyldendal. (u.å.). Salaby. Hentet 24.02.19 fra: https://www.salaby.no/

Gyldendal. (u.å.). Salto. Hentet 24.02.19 fra: http://podium.gyldendal.no/salto/laerer/smart-tavle

Hagelia, Marianne. (2017). Digital studieteknikk. Oslo: Cappelen Damm AS.

Kalleberg, Elisabet Dahle. (2019). Nettbrett i Lørenskogskolen. Lørenskog kommune. Hentet   
          21.02.19 fra: https://www.lorenskog.kommune.no/tjenester/skole-og-  
           utdanning/grunnskoleopplaring/digital-skole/nettbrett/

Rogne, Magne og Lars Rune Waage. (2018). Multimodalitet i skole- og fritidstekstar. Bergen:                        Fagbokforlaget. Landslaget for norskundervisning.

Samtale med Erik utført 18.02.19.

Intervju med lærer og rektor i norsk grunnskole via e-mail utført 22.02.19.

Referat fra samtale og e-mailkorrespondanse er gjengitt med tillatelse.

Bilder

Bilde 1 (fri bruk) hentet 22.02.19 fra https://pixabay.com/no/photos/pupils%20writing/
Bilde 2 (fri bruk) hentet 23.02.19 fra https://www.shutterstock.com/nb/video/search/choolchildren
Bilde 3 (fri bruk) hentet 23.02.19 fra https://pixabay.com/no/photos/education/?pagi=2
Bilde 4 hentet fra eget arkiv. Fotografi av tekst på fortau i Reykjavik, Island.

Bildene samsvarer ikke med personene som er omtalt i teksten.



















2 kommentarer:

  1. Så spennende og interessant å lese! Så fint at elever som Erik kan finne en måte å lære på som stimulerer skrivegleden hans.
    Jeg tenker at det er viktig for lærere å kjenne til ulike verktøy som kan brukes i forhold til elevenes faglige nivå og muligheter. Både for de sterke og de svake elevene. utfordringen er vel om opplæringen og opptreningen får de tiden som trengs for at lærerne får den nødvendige kompetansen. Refleksjonen knyttet til bruk av verktøy må være tilstede. Jeg ønsker også en refleksjon knyttet til hvilke andre verktøy man velger å ikke benytte. Hva fortrenger de digitale verktøyene?
    Men gøy og lærerikt å lese bloggen din,- spennende perspektiver :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk for respons på innlegget mitt:) Syns du stiller et interessant spørsmål. Det er jo fortsatt mange lærere i den norske skolen som har vokst opp uten digitale hjelpemidler, og som dermed har erfaring med analoge undervisningsmetoder. Kanskje det er utrolig viktig at det blir satt av tid til refleksjon rundt dette nettopp nå mens det enda på de fleste skoler er en blanding av eldre erfarne lærere og nyutdannede lærere med bredere digital bakgrunn. Sammen har de mulighet til å lage undervisningsmetoder hvor det beste fra både digitale og analoge verktøy kommer til sin rett.

      Slett