Linker til bloggkommentarer

Kommentar til Linn Maria Kjerulf sitt innlegg om bruk av digitale verktøy og sosiale medier:
https://vaar2019.blogspot.com/2019/02/teknologien-har-kommet-for-bli.html#comment-form

Kommentar til Lisbeth Arntzen sitt innlegg om bruk av digitale verktøy og sosiale medier:
https://lofotvott.blogspot.com/2019/02/bruk-av-digitale-medier-og-verkty-i.html#comments

Kommentar til Marianne Tidemansen sitt innlegg om bruk av digitale verktøy og sosiale medier:
https://alaereaalaere.blogspot.com/2019/02/et-apent-vindu-mot-verden.html#comments

Kommentar til Åslaug Klingen sitt innlegg om literacy:
https://aaslaugklingen.blogspot.com/2019/02/literacy.html#comments

Kommentar til Elisabeth Eriksen sitt innlegg om literacy:
https://jegsomnorsklaerer.blogspot.com/2019/02/literacy.html#comments

DIGITALE MEDIA -vitale verktøy i dagens skole?

"Tekstskaping sitter så mye i fingrene", leste jeg i en kommentar til et blogginnlegg som blant annet handler om teknologi som gjør at man kan overføre tale til tekst. Det tror jeg mange kjenner seg igjen i, spesielt vi som har vokst opp med å skrive for hånd.

Marianne Hagelia refererer til at "berøringssansen er grunnleggende for oss mennesker", og at "hode og hånd tenker sammen" (Hagelia, 2017, s. 68). Hun sier videre at det i en skriveprosess fortsatt er vanlig å notere ulike forslag på fysiske tavler og ark. Jeg ble sittende å tenke på hvordan følelsen av å skrive med fingrene endret seg fra blyant til tastaturbruk for min egen del. På flere måter er tekstskapingsprosessen den samme ved bruk av tastatur som ved blyantskriving; vi skriver hver enkelt bokstav som tilsammen blir ord, senere til setninger, og etterhvert til avsnitt og fullkomne tekster. Underveis visker vi og skriver på nytt, andre ord i nye vendinger for å skape et bedre resultat. Noen ganger savner jeg den tida da blant annet brevskriving foregikk med blyant og papir, men har likevel vent meg til å taste. For noen kan imidlertid nettopp tilgangen til tastatur utgjøre forskjellen på...

... Å VILLE SKRIVE...ELLER LA DET VÆRE

I dag har jeg snakket med Erik, snart ni år. Han liker ikke å skrive for hånd, og vil mye heller skrive på en pc. "Det er gøy med tastatur. Når jeg skriver med blyant blir jeg sliten og må ta mange pauser. På pc-en bare skriver og skriver jeg, og noen ganger gjør jeg om slutten for å kunne skrive mer." Erik fortalte også at han synes det blir så mange ark å holde orden på hvis han skal skrive for hånd, dessuten risikerer han å miste dem. Når han skriver på pc-en blir det lagret der og kan vare lenge. Jeg spurte om han sletter mye underveis i skrivingen, og da svarte han at han retter ordene som det blir rød strek under. Han pleier å høyreklikke for å få fram alternative ord, og hvis ingen av dem passer, spør han læreren sin om hjelp. "Gjennom skriving samler vi det som ofte er flyktige fragmenter i tankene, til et bilde vi forstår og husker" (Hagelia, 2017, s. 115). Skriveprosessen kan altså føre til bedre husk, og nye tanker kommer også gjerne til og åpner for kreative løsninger på problemer, og det er dermed viktig å gjøre skriving mulig for alle elever på tidlig grunnskolenivå.

Klassen til Erik får leksene som ukeplan på It's learning, og læreren lager undervisningsfilmer som de får se i timene. Disse filmene har de tilgang til og kan se på nytt hjemme. "Det er fint at vi kan se det igjen hvis vi har glemt noe," sa Erik. De har et eget pc-rom som klassen bruker ca. tre dager i uka, og de har lært å sende mail til hverandre på en intern nettside og laste opp bilder i tekstdokumenter. Noen ganger spiller elevene pc-spill med norskoppgaver, og de bruker også nettsidene ordriket.no og skole.salaby.no i norsktimene. "Jeg liker å høre ordene, det gjør oppgavene spennende", fortalte Erik, mens han engasjert la ut om de ulike digitale aktivitetene skolen har gjort tilgjengelige, og jeg ble nysgjerrig på hans forhold til lesing hjemme og hvordan det foregikk. Da kom det fram at han foretrekker å lese i fysiske bøker framfor å lese bøker på pc. Nå er han er i full gang med å lese Donalds verdenshistorie, og når han støter på vanskelige ord leser han dem høyt for seg selv, for da blir de lettere å forstå, forklarte han meg. Marianne Hagelias påstander støtter Eriks valg når det gjelder lesing; hun skriver at "lesing ... i utgangspunktet [er] kognitivt krevende, og på en digital enhet er det enda mer krevende". Hun nevner blant annet at digital lesing kan skape brudd i leseflyten gjennom scrolling og klikking, og leseren kan bli distrahert av lenker, hypertekst og andre nettsider som åpnes uforvarende (Hagelia, 2017, s. 68).

"Og det var en ting til", sa Erik idet vi holdt på å avslutte samtalen, "læreren vår har hengt opp en plakat i klasserommet over der vi vasker hendene. Der står det om hva vi IKKE skal gjøre på internett, for eksempel skrive stygge ting til andre eller om andre, eller sende nakenbilder og sånt". "Oi, så bra", sa jeg, "da lærer dere jo at dere skal bruke vettet på nettet" fortsatte jeg, og lurte på om han forsto setningen min. "Ja, det er det det står øverst på plakaten; NETTVETT!", svarte Erik, og satte med det et fint punktum for en samtale som for meg avslørte at en tredjeklassing med Eriks utgangspunkt har all verdens gode forutsetninger for å møte en multimedial verden og kunne utnytte det beste den har å tilby.

Kreativ læring i samarbeid mellom lærer og elev.

Jon Hoem skriver i Rogne og Waage (2018) om digital remiksing og elevers muligheter til å "raskt ... skape visuelle uttrykk innenfor en enhetlig stil og et relativt profesjonelt uttrykk", og videre at dette kan være med på å skape mestringsfølelse (s. 30). Det nevnes senere i samme kapittel av Hoem at digitale hjelpemidler kan være en form for snarveier til gode resultater på enkelte områder, og ikke nødvendigvis føre til økt kompetanse innenfor et gitt felt, men at det vesentlige er at man kan bli INSPIRERT OG MOTIVERT til videre utforsking av egne kvaliteter både når det gjelder analoge og digitale hjelpemidler (Rogne og Waage, 2018, s. 35). Erik beskrev hvordan han selv aktivt lette etter løsninger når den røde streken fra stavekontrollen dukket opp, istedenfor ukritisk å velge første og beste alternativ. Digitale hjelpemidler fører ikke nødvendigvis til passivitet og late løsninger. Kanskje er nettopp tilgangen til et digitalt verktøy som pc med på å bidra til at Erik utvikler sine kreative evner på mange områder i framtida.
Her sitter jeg og skriver på mitt tredje blogginnlegg noensinne, og må innrømme at jeg alltid har hatt et meget avslappet forhold til digitale sosiale medier. Jeg har nok i tillegg vært både kritisk og fordømmende til den omfattende bruken av smarttelefoner og nettbrett i samfunnet generelt, og tenkt lite på digitale ressurser som gode LÆRINGSVERKTØY i skolen, og lett adoptert motargumenter som at barn og ungdom allerede bruker nok tid foran skjerm og at innlæring foregår best ved bruk av papir og blyant. Hvordan står det så til med den digitale drift i norsk skole i 2019? For å finne ut litt mer om det, tok jeg kontakt med en lærer og en rektor som begge har jobbet ved samme grunnskole i mange år, og som har erfaring både fra ei tid med og uten digitale læringsverktøy.

Viktige stikkord for læringsgrunnlag kan være konsentrasjon, utholdenhet, engasjement og motivasjon. Jeg spurte hvordan de har opplevd at overgangen fra analoge til digitale læringsverktøy har påvirket elevene på disse områdene, og i all hovedsak har de erfart at det har ført til positive endringer for elevenes læring og utvikling. På deres skole benytter de I-pad som de har døpt om til læringsbrett "fordi det skal handle om læring og læringsutbyttet til eleven" (sitat fra intervju). De bruker nettsteder som Salaby og Gyldendals Salto, og appene Brook Creator, Kidspiration, Bokstavkongen, Imovie, Skoleskrift 3 og Poio. Det blir imidlertid lagt stor vekt på håndskrift i begynneropplæringa for å sikre at den fortsatt får plass i den ellers så digitale skolehverdagen. Jeg fikk gode og fyldige tilbakemeldinger på mine spørsmål via e-mail, og har valgt å sitere svarene tilhørende de ulike områdene ordrett nedenfor.

Konsentrasjon:
"Elevene får en bedre konsentrasjon ved at dette er spennende, mer varierende og bedre tilpasset undervisning for den enkelte elev."

Utholdenhet:
"Oppgavene blir mer differensiert og tilpasset den enkelte slik at de jobber bedre og holder ut lengre."

Engasjement:
"Større engasjement enn tidligere nettopp på grunn av dette med differensiering. Alle føler at de får til noe der de er i læringsutviklingen. Spesielt god erfaring med de svakeste elevene."

Motivasjon:
"De svakeste elevene er betydelig bedre motivert, mer interessert og føler nok mer mestring. Et godt eksempel er lesinga. Fra å kvie seg til å lese høyt i klassen leser eleven nå mye mer ved å levere leselekse på læringsbrettet. Foreldrene blir også mer involvert i lesinga når vi gjør det slik."

Jeg spurte også hvordan overgangen hadde vært for dem som lærere på ulike områder. De svarte at det hadde gått med mer tid til forberedelser på grunn av alt det nye innenfor tekniske og digitale løsninger, apper og metoder, og påpekte at det er viktig med god opplæring og støtte til den enkelte lærer underveis. Etter ca. ett år gikk det smidigere, og bruken av digitale medier åpnet blant annet for mer tverrfaglighet i undervisningen og bedre læringsutbytte for elevene. En av de største endringene når det gjelder undervisningen var imidlertid overgangen fra bøker til skjermbruk. På deres skole jobber de mer bevisst med kompetanse- og læringsmål uavhengig av læreboka, og opplever et bedre samspill med elevene nå enn tidligere som en følge av elevenes gode digitale ferdigheter. En annen grunn til et bedre samarbeid kan være at lærerne tar i bruk alle tilgjengelige læringsarenaer; gulv, ganger, grupperom, uteområder, alt etter hva som passer elevene best.

https://www.youtube.com/watch?v=lJizQ8odjVk

Etter å ha snakket med en tredjeklassing og to lærere i grunnskolen om bruk av digitale media, har jeg fått mye større forståelse for at dette både er nyttige og nødvendige undervisningsverktøy i dagens skole. Fra min egen skolegang husker jeg at det ofte var krevende å sitte på en ofte dårlig tilpasset stol ved en pult hele skoletimen. Både lærerne jeg intervjuet og læreren i klippet ovenfor fra Luhr skole i Lørenskog kommune uttaler at bruken av nettbrett fører til mer variasjon i arbeidsstillinger og læringsarenaer for elevene. De sitter og ligger, på stoler og golv, og det er lett å tenke seg at dette er med på å skape en friere og mer lystbetont skolehverdag for elevene. Jeg får likevel noen tanker om at dette ikke nødvendigvis bare er positivt i et ERGONOMISK perspektiv, og vil gjerne høre hva andre mener om saken. Er det tendenser til økende grad av feilbelastet muskulatur hos elevene som følge av dette og tastatur- og skjermbruk generelt, eller klarer de fleste å skape så dynamiske læringsmiljøer at de unngår slike poblemer?

Det er vel ingen tvil om at digitale verktøy kan fremme læring. Allerede nå er det mengder av hjelpemidler og ressurser man kan ta i bruk for å gjøre skolearbeid både interessant og lekende lett, og flere vil komme. Elevene må imidlertid fortsatt gjøre den jobben som kreves for å tilegne seg og vedlikeholde kunnskap, og lærerne må ha evne og mot til å velge verktøy og unngå å favne for vidt. Det gleder meg å høre at håndskrifttrening fortsatt blir vektlagt i undervisningen. For mange kan det jo være nettopp det å skrive for hånd som blir en trabulant for personlig blomstring og kreativ vekst.

Digitale verktøy eller ei; repetisjon er vel uansett den gyldne vei? 

Kilder

Austlid, Heidi. (2017). Digitale læringsressurser i skolen. Heidi Austlid på Kopinorseminaret 2017.              Youtube. Hentet 24.02.19 fra: https://www.youtube.com/watch?v=wtYAr8r0z9I

Bærum kommune. (u.å.). Nettbrett Bærum kommune. Bærum kommune. Hentet 24.02.19         
          fra: http://nettbrett.xn--brumsskolen-98a.no/index.php?artID=47&navB=29  

Gyldendal. (u.å.). Salaby. Hentet 24.02.19 fra: https://www.salaby.no/

Gyldendal. (u.å.). Salto. Hentet 24.02.19 fra: http://podium.gyldendal.no/salto/laerer/smart-tavle

Hagelia, Marianne. (2017). Digital studieteknikk. Oslo: Cappelen Damm AS.

Kalleberg, Elisabet Dahle. (2019). Nettbrett i Lørenskogskolen. Lørenskog kommune. Hentet   
          21.02.19 fra: https://www.lorenskog.kommune.no/tjenester/skole-og-  
           utdanning/grunnskoleopplaring/digital-skole/nettbrett/

Rogne, Magne og Lars Rune Waage. (2018). Multimodalitet i skole- og fritidstekstar. Bergen:                        Fagbokforlaget. Landslaget for norskundervisning.

Samtale med Erik utført 18.02.19.

Intervju med lærer og rektor i norsk grunnskole via e-mail utført 22.02.19.

Referat fra samtale og e-mailkorrespondanse er gjengitt med tillatelse.

Bilder

Bilde 1 (fri bruk) hentet 22.02.19 fra https://pixabay.com/no/photos/pupils%20writing/
Bilde 2 (fri bruk) hentet 23.02.19 fra https://www.shutterstock.com/nb/video/search/choolchildren
Bilde 3 (fri bruk) hentet 23.02.19 fra https://pixabay.com/no/photos/education/?pagi=2
Bilde 4 hentet fra eget arkiv. Fotografi av tekst på fortau i Reykjavik, Island.

Bildene samsvarer ikke med personene som er omtalt i teksten.

LITERACY

Jeg tenker, jeg leser, jeg skriver og sletter. Hva er literacy? Dette merkelige ordet som jeg aldri hadde hørt før jeg begynte å studere Norsk 2.0 Nye perspektiver på norskdidaktikk. Det har i de siste ukene gradvis inntatt hjernen, og en omstrukturering av kjente ord og uttrykk er i gang. Begrepet literacy forsøker å innta en overordnet posisjon. Nye forbindelser dannes, og et literacynettverk er i ferd med å oppstå inne i mitt hode, men hva i all verden består det av?

Henning Fjørtoft (2014) viser til ulike definisjoner av literacy i boka "Norskdidaktikk". Han skriver at FN sin organisasjon for utdanning, vitenskap, kultur og kommunikasjon, Unesco, omtaler literacy som "et sett med kulturelle praksiser og en kompetanse som vi kan inneha" (s. 72). I dette ligger blant annet at vi underveis i livet kan utvikle våre evner til å lære å lese, skrive, lytte, tale og samtale, og slik etterhvert forbedre våre ferdigheter på ulike områder. Begrepet literacy har ingen eksakt norsk oversettelse, da det i følge Språkrådet er "så vidt og diffust at det er vanskelig å finne ett norsk ord som dekker nøyaktig det samme som det engelske" (https://www.sprakradet.no/svardatabase/?CurrentForm.SearchText=literacy/ ). Ord som skriftkyndighet og litterasitet er imidlertid ofte brukt. I gjeldende læreplan (LK06) er lesing, skriving, regning, muntlig og digital kommunikajon vedtatt å være grunnleggende ferdigheter som barn skal lære på tvers av alle fag i et 13-årig skoleløp. Literacy handler blant annet om dette, skriver Fjørtoft på side 71. Jeg lurer fortsatt LITT på om literacy kan være synonymt med ordet scrumpurary (les: betegnelse på mye rart). Det er imidlertid en aldri så liten forskjell; når man googler scrumpurary får man NULL treff, googler man literacy kommer det omtrent 174 000 000 resultater;)

Nylig så jeg en dokumentarfilm på nrk; "Bjarne vil ikke på film", av Weronika Nitsch og Alexander Vollevik Larsen. Bjarne ville heller ikke snakke, han ville ikke huske, og han ville ikke reise. Bjarne ville helst glemme, men i møter med polske Weronica snakker han litt, husker litt, og han blir med på tur. I London skal han sende postkort. Først skriver han nesten ingenting, og Weronica spør om han ikke skal skrive mer. Han svarer med å spørre hvorfor det, men han skriver litt til, ikke akkurat det Weronica foreslår, han kommer selv på noe han vil skrive. "Dette er literacy", tenkte jeg da jeg så denne scenen. En slik mellommenneskelig prosess er literacy. Bjarne er en godt voksen mann, literacy angår oss, omgir oss og er en del av oss hele livet.

https://tv.nrk.no/program/KOID75003918/bjarne-vil-ikke-paa-film

I hvor stor grad er vi avhengige av eller kan vi dra nytte av andre mennesker for å kunne utvikle oss selv på områder innenfor literacy? Fjørtoft (2014) har beskrevet to retninger innenfor literacy; kognitive og sosiokulturelle. De førstnevnte, kognitive teorier, "søker å forstå hvordan mennesker utvikler og anvender psykologiske evner som persepsjon, hukommelse og forståelse for å forstå og bruke språk og andre symbolsystemer" ( s. 75). Når det gjelder sosiokulturelle teorier, så handler det nettopp om hvordan "språkutvikling foregår i samspillet mellom mennesker, og er knyttet til spørsmål om identitet og mening" (Fjørtoft, 2014, s. 78). Nedenfor har jeg linket til en nettside som handler om ulike læringsteorier, og som belyser blant annet betydningen av læring i samspill.

http://digitaldidaktikk.no/refleksjon/detalj/laeringsteorier

Når jeg snakker eller skriver, eller lytter til andre, settes det i gang prosesser som fører til nye tanker og endret tankegang. Ofte skaper innspill fra andre ny inspirasjon og bredere perspektiv. Det er i dagens samfunn mange tilgjengelige måter å tilegne seg kunnskap på, både alene og i samband med andre. For meg er utvilsomt digitale medier de mest utfordrende. Dette er en liten lurkikk i en ny verden, måtte åpenbaringer komme! Så kan vi jo alle til slutt ta en titt på bibliotekscenen i filmen "Seven" fra 1995, https://www.youtube.com/watch?v=FL9bylhDkcc, og fundere litt på følgende fråga:

ER DET MER LITERACY I HYLLENE PÅ BIBLIOTEKET ENN RUNDT POKERBORDET I FILMEN SEVEN?

"I never understand, all these books, a world of knowledge (...). And  what do you do? Play poker all night." 

"Hey, we`ve got culture, yeah, we`ve got culture coming out of our ass."   

                                                                                 











Kilder

Fjørtoft, Henning. (2014). Norskdidaktikk. Bergen: Fagbokforlaget.

http://digitaldidaktikk.no/refleksjon/detalj/laeringsteorier

https://tv.nrk.no/program/KOID75003918/bjarne-vil-ikke-paa-film

https://www.sprakradet.no/svardatabase/?CurrentForm.SearchText=literacy

https://www.youtube.com/watch?v=FL9bylhDkcc


Bilder

Fra filmen Seven (1995): https://no.pinterest.com/pin/42362052719236814/

Mot en vår full av nye perspektiver på norskdidaktikk

Det har ofte hendt at jeg har valgt skiltløse veier på min ferd, i den forstand at jeg ikke har hatt et konkret mål med det jeg har gjort. Men disse veiene leder jo alltid til noe, om ikke annet, så til nye veier i andre retninger. Så langt har mine valg hovedsaklig ført meg til mange år i turnusarbeid på hurtigruta langs norskekysten og borerigger offshore, både på norsk og britisk sektor. Jeg tok tidlig en to-årig utdannelse innenfor reiseliv, og senere fagbrev i renhold. Innimellom arbeidsøktene har jeg tatt kurs i massasje og friskliv, mest for å hente inspirasjon og utvide horisonter, også har jeg noen år med erfaring som verneombud i ulike bedrifter. 

Etter nedgangen i oljeindustrien for få år siden, fikk jeg lyst til å begynne å studere på årntli` igjen. Det tok meg imidlertid halvannet år som produksjonsarbeider på fabrikk før jeg bestemte meg og kom i gang. Jeg liker språk, tekst og skolegang, og etter det jeg tror har vært en livslang prosess, så valgte jeg et deltidstudie med mitt morsmål som studieretning. Nå er jeg i gang med siste semester av årsenheten Nordisk språk og litteratur, Norsk 2.0 Nye perspektiver på norskdidaktikk, og kjenner at jeg vil fortsette min språkferd. Selv om jeg enda ikke vet hvor veien går videre, så er jeg nærmere det å ha et mål i sikte enn jeg har vært noen gang før.

Emnet norskdidaktikk representerer en for meg uutforsket verden. Mer enn de andre emnene i denne årsenheten, virker dette knyttet til selve læreryrket og klasseromsundervisning. I tillegg er det et stort digitalt fokus. Nå er jeg verken lærer eller flittig bruker av digitale sosiale media, så denne våren får jeg virkelig testet min vitebegjærlighet og trang til ny kunnskap. Jeg er nysgjerrig på hva som venter meg og hva som ventes av meg. Spent på om jeg senere kommer inn i helt nye landskap med min erfaring, eller om jeg kommer til å prege allerede kjente formasjoner med nyervervet viten. Etter en periode med mental tilvenning, er jeg nå noenlunde klar for å ta fatt.

Jeg vet at jeg må komme meg over havet, måtte båten trutne mens jeg ror.